Out of the box

Skrevet 10. mai 2012 av bosniancrib

Det finnes mye vi ikke liker, men aksepterer fordi vi må. Eksamensforberedelser er en av disse; svette dager på lesesalen, fra morgen til langt utpå dagen. Tilværelsen forsvinner i pensum, og facebookstatusene skriker FMLs. Men vi aksepterer det, fordi vi må.

Må vi? Jeg stilte meg selv et spørsmål som ved førsteinntrykk umulig kunne ende bra. «Må jeg stå opp tidlig for å svette i lesesalen? Må jeg bruke hele dagen på å lese?» Vel, hvis en vil gjøre det bra så er visstnok det oppskriften. Visstnok. Det er ikke jeg som har høstet frem det som refereres til som helvetesuker. Hvorfor ikke gjøre noe annerledes?

De andre får gjøre som de vil, jeg chillern aleine

Jeg lagde mitt eget opplegg. Lese fra 24.00 til 05-05.30, sove til 14.00-14.30, bruke dagen  til det jeg vil, for så å arbeide igjen fra midnatt. Dette har vært opplegget mitt de siste tre dagene, og så langt er jeg veldig fornøyd. Det funker. Jeg elsker natten. Den er stille, fokusert og byr på få distraksjoner. Det er ingen svettelukt, meldingslyder eller uavtalte lunsjpauser. Det er bare meg, litt snacks og det jeg prøver å bli ekspert på. Fin combo. Fin.

Det skal dog sies at dette ikke gjennomføres uten en anelse av tvil. Jeg har jo lagt alle mine kort på et alternativ jeg aldri før har testet ut, og sjansene for at døgnrytmen kan gjøre sitt for å gjøre selve eksamensopplevelsen tung, er så til de grader tilstede. Men jeg velger å stole på meg selv og mine preferanser. Resten av saueflokken får svette kollektivt, mens jeg tar det med ro og venter på natten. Den stille, fokuserte natten. Den som aldri har gjort meg harme. Den som vil gi meg min første A.

bosniancrib

Publisert i Generelt, Humor | Merket med , , , , , | 6 kommentarer

Mine siste mynter

Skrevet 2. mai 2012 av bosniancrib

Siden 1874 har vi hatt femtiøring i Norge. I hele ni forskjellige utgaver har den satt sitt preg på økonomien vår, og selv øst for Akerselva var det sjeldent noen plukket den opp fra bakken. Den 1.mai sluttet den dog å fungere som betalingsmiddel, og mandag 30.april ble dermed den siste dagen man fikk brukt femtiøringen i butikk. Det skulle vise seg å ikke være så enkelt for min del.

Som mange andre (?) tømte jeg sparegriser og skuffer på mandag, i forsøk på å samle alle femtiøringer som var i hus. En siste gang skulle de få gjøre nytte av seg, syntes jeg. 184 femtiøringer fant jeg, eller rettere sagt, 92 kroner. Det var over all forventning, og en positiv overraskelse, det må sies.

Det sto mellom Rimi og Bunnpris. Jeg kom på at Bunnpris hadde myntmaskiner som tok flere mynter om gangen, og turen gikk derfor dit slik at jeg slapp å lage kø på Rimi. Det hjalp dog lite. Etter 31 femtiøringer, eller 15.50 kr, ble maskinen låst. Den klarte ikke mer. Den var full. Turen gikk da til Rimi. Rimi tålte bare 27 av mine koppermynter, før den ikke ville ha mer. Jeg hadde over 100 igjen.

Noen som vil bytte femtiøringene mine mot lapper? Banken er stengt...

På kvelden bestemte jeg meg på å gjøre et siste forsøk på å kvitte meg med myntene mine. Jeg vendte tilbake til Rimi, og fikk kvitta meg med hele 41 femtiøringer til bytte for en Powerade. Videre trasset jeg mot Deli de Luca, i håp om å kjøpe meg en cookie. Her kunne jeg kvitte meg med ytterligere 40 mynter, men slik ble det altså ikke.

Svensken i kassa var i ferd med å ta imot betalingen min, i det sjefen kom inn.

«Det er frekt av deg å betale med de der nå. De er verdiløse for oss.»

En liten krangel fulgte, før jeg valgte å gi opp. Selv om jeg visste at det var min rett å få lov til å bruke pengene mine, var det ikke verdt det. Det ble med at jeg sa noe stygt om moren hans på bosnisk, før jeg gikk. Det skal dog sies at jeg leker med tanken om å ringe til Deli og kreve et gavekort som tilsvarer (minst) 40 femtiøringer; så passiv-aggressiv er jeg.

Jeg kommer ikke unna følelsen av at jeg delvis tapte på mandag. Huset inneholder fortsatt et par femtiøringer for mye, og slaget på Deli gikk ikke min vei. Når det skal sies, var ikke alt helt forgjeves heller. Jeg klarte faktisk talt å ødelegge to myntmaskiner kun ved hjelp av noen koppermynter fra 2004, også fikk jeg kjøpt meg en powerade også.
Nei, kanskje det var en fin mandag allikevel.

bosniancrib (@bosniancrib på twitter!)

 

Publisert i Generelt, Humor | Merket med | 2 kommentarer

OH NO – Dugnad i borettslaget

Skrevet 26. april 2012 av bosniancrib

Ethvert (fungerende) borettslag har dugnad minst en gang i året. Beboere samles for å klippe gress, rake løv, plante blomster osv. Det følger ofte med noen goder også; boller og brus til alle som hjelper til. Nei, dugnad er egentlig en fin ting. Når det er sagt, liker jeg ikke å bidra.

Klokka var 19.30, og jeg skulle til Rimi. Jeg gikk ut hoveddøra iført joggebukse og hettegenser, men plutselig steg pulsen til 200, og t-skjorta klamra seg til ryggen. Fuck, det var dugnad. Dette var tredje gang jeg hadde ditcha mine naboer, men første gang jeg ikke var klar over aktivitetene som foregikk utafor blokka. De to foregående gangene hadde jeg forberedt meg i forkant, kjøpt inn proviant, og holdt meg inne i 24 timer. Idag var jeg totalt uforberedt. Min egosentriske sjel var blottet. Det var lynsjestemning i bygården.

Fuck, det er dugnad

Veien ut til gata var lang. Jeg følte meg som en tenåringsjente som hadde fått sin første kvise; alle så på meg. Det var liten grunn til begeistring da jeg endelig kom meg vekk fra elendigheten. Jeg måtte jo tilbake også. Planen var å være lur på hjemveien. Istedenfor å passere nordsiden av plenen der hvor grunnbasen av dugnadister befant seg, tenkte jeg å gå rundt blokka og opp den 50 meterish strekningen til oppgangen min. Planen var dårlig.

Veien opp langs blokka kan umulig ha vært kun 50 meter som tidligere antatt; heller en kilometer. Det føltes ihvertfall slik. Dugnadister hadde nå plassert seg langs vestsiden av plenen også… Så det var dette man mente med «walk of shame». Rett foran oppgangen sto det selvfølgelig to kvinnelige dugnadister, som klippet nyper fra buskene. De tittet på posen min; sørlandschipsen stakk ut…. I det hun ene løftet høygaffeln, fant jeg frem nøklene og kjappet meg inn…

Det var over. Endelig.

Men fuck. Jeg måtte ut med søpla.

bosniancrib

Publisert i Generelt, Humor | Merket med | 3 kommentarer

Hvorfor lever vi i syvdagerssykluser?

Skrevet 10. april 2012 av bosniancrib

Har du tenkt på det noen gang? Sannsynligvis ikke. De første som anvendte syvdagersuka var jødene under fangenskap i Babylonia(dagens Egypt) ca år 600 f.kr, og uka ble senere tatt i bruk blant diverse andre religiøse grupper i området. Romerne gikk fra sin opprinnelige åttedagersuke til syvdagersuka mellom 0-200 e.kr., og i Kina dukket den opp ca 300 e.kr. Hvorfor syv dager? Den mest åpenbare årsaken er å finne i Det Gamle Testamentet, hvor det står at Gud skapte verden på syv dager. Samtidig er tallet syv (av ulike årsaker) hellig i diverse gamle sivilisasjoner, men det er vanskelig å si hvor stor innvirkning dette kan ha hatt.

Vi lever i 2012, og bruker den samme syklusen tatt i bruk for over 2500 år siden. Hvorfor? Det første som slår meg er praktiske årsaker. Syvdagersuka er tross alt den eneste ukesyklusen som noensinne har blitt global, og da virker det lite praktisk å gjøre endringer. Hvorfor skulle man egentlig ha gjort endringer uansett? Spør du meg så vil jeg tro at det finnes en rekke årsaker. Det finnes jo ingen garanti overhode for at syvdagerssyklusen er den som passer oss mennesker best. Fem dager på, to dager av….Kanskje fem dager på er for mye i strekk? Stress har jo spredd seg som en pandemi i storbyene(ikke at jeg direkte skylder på uka). Hva med en seksdagersuke(Sovjetunionen fulgte en seksdagersuke frem til 1940) med fire dager på og to dager av? Eller en tidagersuke(noe franskmennene fulgte frem til 1804) med feks. fire dager på, to dager av, tre dager på, også sniker vi inn en fridag til før de fire arbeidende dagene? Mulighetene er mange, argumentene (tilsynelatende?) få.

"Endelig helg, nå skal jeg kose meg!"

Det ville vært av interesse å se noen utføre et forskningsprosjekt ut av dette. Et forskningsprosjekt med mål å finne ut av hvilken ukesyklus som hadde passet oss best i 2012. Ikke at jeg tror at det hadde blitt gjort noen endringer i ukesystemet, men det hadde vært spennende å se. Jeg er ingen motstander av syvdagersuka (hvis jeg skulle fremstå som det), men det er interessant hvor stor innvirkning den har på livene våre. Bare tenk deg hvor annerledes tilværelsen din hadde vært hvis du fulgte, si en tidagersuke. Rart å tenke på, men sunt; sunt å noen ganger tenke på hvilke krefter og ordninger som styrer livene våre uten at vi vet det.

Eller uten at vi har lyst til å vite det.

Kanskje det er der det ligger.

bosniancrib 

 

Publisert i Generelt | Merket med , , , , , , , , , | 9 kommentarer